"Man kan sove seg til lykke og penger, men ikke til kunnskap."

Mange klager høylytt når de får høre at lesing av en novelle eller en annen tekst står på agendaen, og de fleste forbinder det med noe de må gjøre på skolen. Lesing er ikke bare skolebøker og sakprosatekster, men det er så utrolig mye mer! Jeg har også lagt merke til at mange poengterer i slutten av bokanmeldelsen sin at de egentlig ikke liker å lese, men anbefaler boka til de som liker å lese. Men du har jo lest boka, tenker jeg. Og du anbefaler den. Noen ganger begynner jeg å lure på om folk bare sier at de ikke liker å lese, fordi mange forbinder det med en som sitter inne fredag kveld og leser en bok. Har det å lese blitt så lite sosialt akseptert i samfunnet vårt, at vi sier at vi verken leser eller liker å lese?

Stadig vekk hører jeg folk klage over at de må lese, og at de helst skulle vært foruten leseleksen. Ikke liker å lese? tenker jeg da. Lesing er jo så mangt, og det er ikke kun romaner som omfatter nettopp lesing, selv om det er det de fleste forbinder med ordet, men det å lese betyr faktisk at man forstår og tolker et skriftlig dokument og også å studere og omsette skrifttegn til lyd (ord og setninger). Det er forståelig at man kanskje ikke alltid er like motivert til å sette seg ned å lese om Hamsunds påvirkning i samfunnet eller hvordan Norge hadde det under andre verdenskrig, men poenget mitt er at lesing ikke bare er saklige tekster som prøver å få inn mest mulig informasjon.

Har du noen gang tenkt på hvor mye du leser hver dag? La meg vinkle det annerledes; tenker du på hvor mye du ikke kunne gjort om du ikke hadde hatt muligheten til å lese? Har du noen gang tenkt hvor heldig du er som har muligheten til lese og forstå en tekst slik at du kan tilnærme deg ny kunnskap? Du tenker kanskje ikke engang på at du leser når du leser dette innlegget om lesing heller, men jeg kan love deg at om du ikke hadde kunnet lese, hadde du garantert tenkt over at du ikke kunne lese. Hvis du noen gang har spurt en som skal begynne i første klasse om hvilke forventninger han eller hun har til å begynne på skolen, har du sikkert fått et svar som: lære å lese! Tenk så mange i verden som ikke har den muligheten du har, altså de som betegnes som analfabeter. Analfabetisme defineres som en person som ikke kan lese eller skrive (og forstå det som leses eller skrives) en kort, enkel uttalelse om hverdagslige ting (Globalis). Når folk uttaler seg om at de ikke leser eller liker å lese, tenker jeg: men sitter du ikke på msn, leser og sender mail, leser og sender meldinger, leser ukeblader/aviser/magasiner, og da du kjørte scooter til skolen i morges, går jeg ut ifra at du leste skilter i trafikken eller kanskje du leste bussruten eller togruten mens du sto og vente på at bussen eller toget skulle komme? Så, når folk kommer til meg og sier at de verken leser eller liker å lese, så må jeg bare tenke: hvordan kommer du deg gjennom hverdagen hvis du misliker lesing så sterk at det er et stort behov for å meddele det i boktips og når vi skal lese, og tenker du virkelig ikke over at lesing er ikke bare tykke, omfattende romaner? Da jeg var liten så jeg ikke nytte i å lese, og jeg forbandt det kun med skole. Mot slutten av barneskolen forsto jeg at det er en fantastisk mulighet til å kunne drømme seg bort i en annen verden eller få være en annen person, og at det er en utrolig nyttig vei til læring. Lesing gir oss en mulighet til å kunne reflektere over saker og få innblikk i andre verdener og andre livsformer. Lesing stimulerer oss og vi utvikler både ordforråd og skriveevner, og det er en ekstremt lettvint vei til ny kunnskap.

Jeg ber deg ikke om å lese Camilla Colett eller liknende, men det jeg mener å si er at det kan være givende å utforske livet utenfor stua uten engang å flytte på seg, og allikevel få utforske uoppdagede steder!

"Man kan sove seg til lykke og penger, men ikke til kunnskap." Danske ordtak

Bilde