Elevstyrt læring

Forrige uke ble vi introdusert for en ny type form for læring. Dette gikk ut på at vi fikk omkring førtifem minutter til å forberede oss på en muntlig presentasjon for klassen i grupper om samtidslyrikere. Vi ble delt inn i grupper på fire, og tildelt en norsk lyriker. Min gruppe ble tildelt den norske lyrikeren og journalisten Rolf Jacobsen. Jeg synes at denne formen for læring var interessant, men for meg virket det ikke som om noen egentlig tok fremføringene seriøst med tanke på at vi ikke ble evaluert. Enkelte jobber bedre under press, andre ikke. For meg virket dette som en litt uoversiktlig form for læring, og mye av informasjonen vi tilnærmet oss, gikk fort i glemmeboka. Dette er muligens en læringsform som må tilvennes, men slik vi gjorde det, synes jeg at ikke helt holdt mål. Om dette virkelig var noe lærerne ville at vi skulle lære av, hadde det vært bedre om vi gjorde enkelte ting litt annerledes, for eksempel ved å ha evaluering. På en annen side synes jeg at denne formen for læring kan være spennende, og det skaper også variasjon. Det var særpreget å kun få introduksjon til lyrikerne gjennom andre elevers presentasjoner, og det hele læringen avhenget av elevenes motivasjon og evne til å lære bort. Jeg tror at personlig for meg fungerer det best rett og lett å lese stoffet og bearbeide det for meg selv. Så derfor tror jeg at dette er noe som muligens må prøves mer ut, for man lærer tross alt mer når man skal formidle det til andre, men spørsmålet er da; lærer vi noe av å høre på hverandre?

Rolf Jacobsen ble født i Oslo i 1907, og døde i 1994. Han er anerkjent for å ha vært en av våre første modernister. Han debuterte med diktsamlingen ”Jord og jern” i 1933. Det moderne samfunnet preget av den industrielle revolusjonen opptok han, og han hentet mye inspirasjon til verkene sine fra land som ble introdusert til den industrielle revolusjonen før Norge, for eksempel land som England. Han interesserte seg stort for tegn og signaler mellom mennesker i byer, og hvordan man kommuniserte i byene. Som lyriker brukte han et tydelig språk med mye visuelle bilder, og som andre lyrikere i etterkrigstiden skrev han uten rim og rytme, såkalt frie vers.

Bilde