Dette er dagen hvor fuglene nekter å fly og tiden står stille.
Dette er dagen som forsvinner forbi oss øyeblikk for øyeblikk.
Dette er dagen som går fra sekunder til minutter, til timer, til døgn.
Dette er dagen som aldri tar slutt, men blir borte blant oss.
Dette er dagen som forsvinner ut i evigheten blant andre, og aldri kommer tilbake.
Dette er dagen vi har tid til hverandre, hvert lille øyeblikk vi aldri kan få igjen.
Dette er dagen hvor fuglene nekter å fly og tiden står stille, og vi har tid til hverandre.
Dette er dagen som forsvinner forbi oss øyeblikk for øyeblikk.
Dette er dagen som går fra sekunder til minutter, til timer, til døgn.
Dette er dagen som aldri tar slutt, men blir borte blant oss.
Dette er dagen som forsvinner ut i evigheten blant andre, og aldri kommer tilbake.
Dette er dagen vi har tid til hverandre, hvert lille øyeblikk vi aldri kan få igjen.
Dette er dagen hvor fuglene nekter å fly og tiden står stille, og vi har tid til hverandre.
Monica 24.04.08
2 kommentarer:
Så flott dikt! Tenk om vi kan se tilbake på denne dagen og si at dette er dagen hvor alt ble annerledes? Det finnes jo sånne dager også, selv om de aller fleste dager går inn i en rekke av like hverdager.
Nydelig skrevet, enig med lk.
Legg inn en kommentar