Best før- uspiselig etter?

I Aftenposten 06.03.08 skrives det om nordmenns forhold til holdbarhetsdatoer og hvor mye mat som kunne vært spiselig, men allikevel havner rett i søpla. I artikkelen ”50.000 tonn går rett i søpla” kritiseres matindustrien og nordmenns syn på holdbarhetsdatoer. Dagligvarebransjen mener de må kaste for mye mat på grunn av uklar datomerking. Datomerking gir for mye søppel, mens lengre holdbarhetstid imidlertid krever gode kjøleskap. Nordmenn kaster altfor mye spiselig mat på grunn av uklar holdbarhetsdato. Man finner merkinger som ”siste forbruksdag”, ”best før”, minst holdbar til” og ”best før utgangen av”, noe som skaper usikkerhet og forvirring. Flertallet kaster maten bare det nærmer seg holdbarhetsdatoene, og maten blir øyeblikkelig kastet og behandlet som om det skulle vært giftig materiale. Målet for Næringsmiddelbedriftenes landsforening er å få til en mer miljøvennlig behandling av det som kastes. Mesteparten av nordmenns avfall er matavfall, i gjennomsnitt 20 000 tonn hvert år, og mengden har økt med 33 % i løpet av de siste årene. Ikke desto mindre står matvareindustrien for, med den sorte katten gjemt i sekken, med et avfall på 50 000 tonn i året.

Jeg mener at vi nordmenn er altfor pripne når det gjelder mat som har passert datomerkingen. Med en gang vi ser at holdbarhetsdatoen er passert, går maten rett i søplekassa uten av vi engang ser oss over skulderen. Jeg kan innrømme at jeg ikke er så flink til å ta sjansen på at maten er holdbar, for vi nordmenn er tross alt veldig redde for å ta sjanser. Dette hindrer oss i å spise mat som kunne vært spist i lang tid etter datoen er gått ut, og fører til unødvendig sløsing av matvarer. Jeg passer imidlertid alltid på å lukte og se nøye på varer så lenge jeg er usikker, og kaster aldri mat uten å vite om den er spiselig eller ikke. Så lenge man oppholder maten på rett måte, er det liten sjanse for at maten er blitt dårlig. Datomerkingen er tross alt kun en pekepinn og er satt for at man ikke skal bli dårlig selv om man ikke har oppbevart varen helt korrekt. Om holdbarhetsdatoen er passert, kan man i det minste lukte og se på maten ordentlig før man lar den gå rett i søpla. Holdbarhetsdatoer er først og fremst ikke så viktige i forhold til andre land på grunn av vårt kalde klima og bedre transport. Mye av datomerkinger er til og med svinn fordi mange mener at lang holdbarhetsdato ikke gjenspeiler ferskhet. Et eksempel på dette er at holdbarhetsdatoen på pizza har blitt halvvert på grunn av frykt for hva kundene kan tenke om varen om det er lang holdbarhet på den.

Er du en av mange som febrilsk leter bakerst i butikkhyller etter matvaren med lengst holdbarhetsdato? Eller som kaster potetgullet så snart datoen har gått ut? Vel, da kan jeg fortelle deg følgende; det er en grunn til at de plasserer varene med lengst holdbarhet bakerst, og de mest kortest holdbarhet foran. Det er nettopp fordi de butikkjedene vil at vil skal kjøpe de med kortest holdbarhet for å kvitte seg med dem for å slippe å kaste dem. Men istedenfor skaper pripne, skeptiske nordmenn kaos, for de vil ha de varene med lengst holdbarhet, og det resulterer i at varene med holdbarhetstid som er i ferd med å gå ut ikke blir solgt, og butikkene må kaste varer som er fullt spiselige, men nordmenn allikevel ikke ønsker å kjøpe. Så, best før- uspiselig etter?

Se hva som skjer med maten som du kaster!