Tidligere i dag snakket jeg med kusinen min som bor på Frøya, en avsideliggende øy utenfor Trondheim, i den anledning at hun fylte ti år. Vi snakker forholdsvis norsk begge to, men der slutter likhetene. For selv om vi snakker norsk begge to, er det akkurat det samme som om vi skulle snakket to vidt forskjellige språk. På grunn av Norges landstrakte land med dype daler og høye fjell, har det utviklet seg mange ulike dialekter og sosiolekter, i mitt tilfelle noe som gjør det svært vanskelig å kommunisere på et nivå som er forståelig med deler av mammas slekt. Ikke det at mamma er trønder, men den enkle årsaken at vi har en inngiftet trønder i familien og at det innebærer at det slektsleddet ble bosatt på en relativt forlatt øy ett eller annet sted oppe i nord. For meg oppfattes dette som en helt særegen kultur, ikke bare språket, men mye annet oppleves som nytt for meg gjennom dette. De snakker fort, mye og med ektremt mange rare ord. Av denne grunnen oppfatter jeg trøndere som noe helt spesielt; tanter som kan snakke om Harry Potter- bøkene i timesvis, førstefødte som er ti år og bruker samme klesstørrelse og enda større skostørrelse enn meg, og en et nyere avkom på fem år som viser seg å være helt identisk med "the omen" både i oppførsel og i utseende. Jeg må innrømme at samtalen var svært lite givende. Jeg kan vel muligens ikke skylde helt og fullt på at det er fjellene som skiller oss som har gjort dette, men kanskje andre ting også. Minuttene gikk og samtalen ble lengre og ikke akkurat mer forståelig. Fra min side besto ikke samtalen av stort mer enn enkle stavelser og rynking på nesa. - Hæ? Nei? Og etterpå innser jeg at jeg kanskje sa ja på steder det er skulle vært nei, og omvendt.Å kommunisere kan være å hilse, be om noe, trekke på skuldrene, smile til noen, sukke og stønne, fortelle om noe, klage, kommentere, krangle, diskutere, tulle, fortelle vitser, historier eller stille spørsmål. I mitt tilfelle ble det nok mest å be om noe, ikke til mottakeren, men for meg selv; be om at samtalen skulle ta slutt.
2 kommentarer:
Kommunikasjon kan være så mangt og det er vel ikke alltid at det er de lengste samtalene som er de mest givende... Det er likevel morsomt å snakke med folk, og jeg er av de som synes dialekter er både morsomt og spennende. Etter å ha studert sammen med folk fra vest-Telemark har jeg forstått at det ikke er gitt at man forstår alle nordmenn like godt.
Du har forresten så mange kule og morsomme sitater på bloggen din. Hvor finner du de?
LK
Mesteparten av sitatene mine finner jeg på www.ordtak.no, men vitsen om gutten med papegøyen fant jeg i norskboka til lillebroren min som går i 8.klasse.
Legg inn en kommentar